I det jeg kommer hjem fra skolen i dag parallelt med kjøkkendiktatoren (Var ikke hun på reise? Skulle ikke hun komme hjem i morgen?) oppdager jeg at det har vokst en by av tallerkentårn på kjøkkenet, til taket ruver de over benkene, de danner lange snirklete gater frem til vasken, som de nå har forskygget til en blindgate. En blindgate som sperrer for alle oppvasktørste der ute, på vei til vasken for å slukke sitt begjær. I gatene vandrer det sinte gafler og kniver, de har ikledd seg organisk materiale, mens de surrer rundt komfyren og roper: Nei til skuffetyranniet! Organisk frihet for kniver og gafler! Neimen har ikke gaflene festet slagordsplakater i de nå hårlignende spiddene sine også.. I det diktatorens skrik skjærer gjennom den tåkeaktige myrdampen fra det åpne kjøleskapet, (kjelene som har flyktet til taket av vaskemaskinen skrangler i takt) husker jeg hva som har skjedd. Spagettirevolusjonen. Slagordene fra søndag, som meg og bestikket hadde laget. Det var ikke en drøm, tenker jeg og sier det høyt. Mens diktatoren er i ferd med å ta samme farge som den inntørkede tomatsausen på gulvet/Asjettgaten, kommer bildene flygende gjennom hodet mitt. Meg over komfyren. Mirakuløst spagettiregn som åpnet seg fra taket. Spagettiuværet som satt blodspor på komfyrens dress, så den forfengelige komfyren klistret alle pizzastekebrettene på toppen av seg så ingen spagetti fikk sette sin fot på den igjen. Det plutselige algelignende belegget som jeg så senere på dagen, det var kjelene som hadde dannet tareutvekster så de kunne gli bortover til vaskemaskinens tak i klynger, akkurat så fort at hver gang man skulle åpne den måtte man bare gi opp. Jeg glir litt bortover jeg også, mens jeg skjelver litt, slik som bringebærgeleen på kaffetrakteren som jeg ufravikelig fester blikket mitt til. Jeg hører noe der ute. Men skulle ikke du være stedsfortreder, hyler diktatoren langt der borte fra strukturdimensjonen, der hvor alle kjøkkendiktatorer kommer fra. Det er ingen vei tilbake. Sorry, spagettirevolusjon.
Jeg åpner vinduet og lar måkene ta alt.
